Ordet karate kommer opprinnelig av de to japanske ordene "kara" og "te" som direkte oversatt betyr tom hånd, eller kunsten å kjempe uten våpen. Karate er en kampform som ble utviklet blandt kinesiske buddistmunker for mer enn 1500 år siden. Her utviklet man en selvforsvarsmetode for å forsvare seg mot, og om nødvendig drepe eventuelle inntrengere.

Krevende meditasjon som krevde sterk fysikk var en del av den religiøse opplæring blandt munkene. Denne meditasjonen bestod av pusteøvelser samt kombinasjoner av slag og spark. Dette er forløperen til det man i dag betegner Kata.

Tidlig på 1700 tallet ble Okinawa invadert og beseiret av Japanske styrker. Under japansk kontroll fikk ikke innbyggerne lov til å bære våpen. Alle våpen ble konfiskert og alle former for praktisering og studie av ulike kampkunster ble forbudt. All import av våpen ble stoppet, til og med sverd til seremonielt bruk ble forbudt.

Okinawa hadde før denne tiden en sterk tilknytting til Kina både sosialt og kulturelt,og studerte ivrig de forskjellige kinesiske våpenløse kampformer som ble praktisert rundt omkring i distriktene.Som et resultat av forbudet mot våpen økte interessen for å studere disse kinesiske kampformene og de utviklet seg videre til en form sterkt influert av folk og levesett på Okinawa.

Disse stilene ble etterhvert kjent som Okinawa-te eller bare enkelt "te" som betyr "hånd" som er et viktig "våpen" i denne kampformen. Denne nye formen utviklet seg videre til tre forskjellige stiler som fikk navn etter hvor de ble praktisert;
Shuri-te var i hovedsak en offensiv stil.
Naha-te en litt mer deffensiv stil med mye holdinger og kast.
Tomari-te ble en blanding av disse.

Japanerne ble etterhvert meget imponert over karate og mente at det kunne brukes til å styrke det militære. I 1922 ble teknikken så ført videre til Japan av mesteren Gichin Funakoshi ved at det Japanske departement inviterte Funakoshi for å holde en demonstrasjon.

Demonstrasjonen var så velykket at det ble bestemt at karate skulle opptas som standard fysisk trening på de Japanske Universitetene, og innen 1932 hadde alle universitetene i landet såkalte dojoer (treningssteder) for å praktisering av karate. Funakoshi utviklet kampfomen videre og la tilrette teknikken slik at karate kunne praktiseres som en idrett, uten fare for liv og helse.

Han innførte også det graderingssystemet som benyttes i dag etter det japanske idealet om oppdeling etter kunnskapsnivå. Etterhvert har det utviklet seg en mengde forskjellige stilarter ut av disse opprinnelige systemene der de største regnes som Goju Ryu (ryu betyr skole), Wado Ryu, Shito ryu, Shotokan og Kyokushinkai. Alle disse stilartene er "nye" stiler hvilket vil si at de i hovedsak er utviklet i dette århundret etter karatens introduksjon til Japan.

Det var først etter annen verdenskrig at karate kom til Europa og Usa. Europerne utviklet seg raskt, og er i dag fullt i høyde med de japanske utøverne. Karate er en forholdsvis ny idrett i Norge. Den første organiserte karate trening her til lands startet så sent som i 1965. Karate spredte seg raskt og i 1973 ble Norges Karate Forbund stiftet. Det ble senere hetende Norges Karate og Taekwondo forbund før det frem til dags dato heter Norges Kampsport Forbund.